En ganske så alminnelig søndag

Søndag, ja, den siste dagen av helga. Etter en helg med avslapning bør alle og enhver ha massevis av energi igjen til nok en uke med strev og arbeid, ikke sant? Vel, saken viser seg å være noe ganske annet.

Du prøver å åpne øynene, men det føles som om lim holder øyelokkene klebret sammen. Desperat prøver du å finne brillene som du la fra deg på nattbordet , men ender opp med å ta på deg en kam. Først når øynene får åpnet seg innser du at du har fått på deg feil sak, når du ser igjennom rillene på denne kammen, og da griper du desperat etter neste gjenstand du finner på nattbordet. Denne gangen finner du endelig det du lette etter, og erstatter den slitte, rosa kammen med et par briller, mens du sørgmodig drar degselv ut av senga, på jakt etter et par bukser.

Så drar du degselv ut på badet, og faller nesten om av speilbildet du får øye på i speilet; nesten som tatt ut av marerittet du hadde natten før. Håret står alle veier, og slik som du ser ut kan du spille i en zombie-film der og da. Så åpner du munnen din, og skjønner at du virkelig trenger en tannpuss når det praktisk talt oser vond gass ut av munnen.

Frokosten ender vanligvis opp med å bli en eller annen sørgelig frokostblanding, som du slurper i deg mens du leser i en postordre-katalog, som var det nærmeste du fant. Etter frokost ender du opp i sofaen, halvtrøtt, med store ringer under øynene, mens du blar fra kanal til kanal på tven i et desperat forsøk på å finne noe bra å se på. Dessverre så oppdager du at det jo er søndag formiddag, og det beste du klarer å finne er en flintskalla tv-psykolog med sørstats-dialekt kalt Dr. Phil. Spent følger du med på denne karen, som tilsynelatende vet alt om alt, og får med deg et par gode råd om hvordan du skal få et bedre familieliv.

Resten av dagen går så bort til mye rart. Etter den ganske så interessante tv-tittingen, finner du degselv foran pcen, foran MSN, på jakt etter venner som også har stått opp så tidlig, men oppdager at de aller fleste har skjønt at søndagen er til å sove lenge på. Så der sitter du mens sekunder blir til minutter, og minutter til timer, mens du av og til tar deg en tur rundt for å se om det har skjedd noe interessant i andre deler av det tomme huset.

Og så igjen er det da søndag kveld, preget av en merkelig følelse av tomhet. Søndag er på en måte skjærsilden - stedet mellom himmelen og helvete. Imorgen er det da igjen tilbake til den forferdelige hverdagen med skole eller arbeid, men man innser at det bare er noe man må akseptere, og setter seg ned foran tven, for å se en ganske så elendig tv-film, som en perfekt avslutning på an altfor kort helg...