Donald Duck

Donald Duck. Den klossete, sjarmerende anden fra Andeby med tre ganske så like nevøer og en slitsom onkel. Til tross for at han bare er en tegneseriefigur, så er det så mye bra å hente fra tegneseriene - spesielt de litt gamlere. For ja, jeg leser fortsatt pocketbøkene med Donald. Jeg synes de er så koselige at jeg ikke bryr meg om jeg kan bli stempla som umoden.

Donald, til tross for sitt enorme latskap, er en ganske livlig fyr. Han smiler og ler, men føler seg ofte oppgitt over all den uflaksen han opplever, spesielt når fetteren Anton hele tiden får det som han vil. Han er kanskje streng med de tre nevøene som bor hos han, men han beviser stadig at han er glad i dem alle alikevel - uansett hva slags rampestreker de utsetter ham for.

Og det de andre i Andeby ikke vet om denne koselige men hissige fyren med matrosdress, er at han har et alter ego. For under huset hans lurer det nemlig et hemmelig rom, og dette rommet skjuler alt utstyret til hele Andebys favoritthelt Fantonald. Vi har alle noe spesielt inni oss, og vi aner selv ikke hva vi kan utrette hvis vi bare har tro på oss selv, og Donald fremviser dette perfekt. Til tross for at anden blir sett på av mange som lat og ubrukelig - finnes det noe i han som alle de andre rundt han ser opp til og beundrer.

Når det gjelder kjærligheten, har jo Donald alltid likt Dolly. Han går gjennom mangt og mye for å bevise hans dedikerte kjærlighet til henne. Til tross for sine slaskete sider, så er han mye en god, gammel romantiker. =)

Onkel Skrue er økonomisk sett Donalds motsetning. Donald er gavmild, men da han ikke har mye penger selv, og står i gjeld til ørene, får han ikke ofte sjansen til å vise det. Donald er på mange måter lik hver og en av oss vanlige mennesker. Han sliter med alle slags problemer, men finner ut av det til slutt.

Ja, Donald Duck er en fantastisk tegneseriefigur. Jeg bare følte at jeg måtte si det. :)