Ingen skal fortelle meg hva jeg skal gjøre!

Det har vært mye prat om denne flaggbrenningen som nylig tok sted, som et resultat av publisering av kariakturtegninger som avbildet en mulig Muhammed. Noen påstår det er unødvendig og atpåtil rasistisk fra Magazinets side å publisere disse bildene, da de skaper unødvendig strid mellom folk som allerede er splittet nok som de er. Men er det virkelig slik at dette bladet kun var ute etter å provosere?

Det er ufattelig mange som kun støtter islam etter de hendelsene som har vært, og som flyter på bølgen med politiske korrekte utsagn. Som alltid, klarer ikke folk flest å se denne saken fra flere sider, og derfor blir det fort bare mye spekulering. Det kan vel aldri bli helt oppklart hvorvidt Magazinet kun var ute etter å provosere eller ikke, men allikevel kan vi stille oss spørsmålet om det var nødvendig?

Etter å ha sett resultatene av publiseringen, vil jeg si at det helt klart var nødvendig. Uansett om dette bladets intensjoner var å skape en debatt om ytringsfriheten eller ikke, så er det nå nettopp det det har utviklet seg til. Og det er en debatt som vi sårt trenger. Skal vi gå tilbake i tiden, og bryte ned det samfunnet som vi gjennom århundrer har prøvd å bygge opp, bare fordi nye verdier blir introdusert inn i vår kultur?

Jeg forstår muslimer som føler at de blir krenket når noe temaer som er tabu i deres kultur blir tatt opp her. Noe som de holder sitt hjerte nært, blir kritisert av andre personer, og da vil noen føle seg utilpass - naturligvis. Men hvorfor, og dette er viktig, hvorfor skal de så sårt bry seg om hva andre mener? Hvorfor skal de gå så langt at de truer med å drepe andre fordi noen er uenig i det de selv tror? Er det rettferdig? Er det slik at man ved å benytte seg av sin ytringsfrihet, fortjener døden? Det finnes jo alltids grenser, men religion er et viktig tema, og alle viktige temaer bør diskuteres - enten de religiøse vil det eller ei.

Kristendommen har sannsynligvis hatt en voldelig fortid, men allikevel har den i de siste årene utviklet seg til å takle kritikk fra utenforstående parter, ved å tilpasse seg et samfunn i utvikling. Hvorfor har det seg slik at alle vil at man skal ta noen skritt tilbake i denne utviklingen, kun fordi noen ikke tåler kritikk? Har den politiske korrektheten rett og slett gått til hodene på folk? Klarer ikke folk å tenke klart lenger? Klarer ikke folk å skjønne at hvis ytringsfriheten forsvinner, blir vi fratatt det lille som skiller nåtidens siviliserte samfunnet fra fortidens barbariske og voldelige anarki? Skal vi nå bli alle kommunist-ekstremisters våte drøm - en verden fylt med stumme og tamme sauer som gjør akkurat det de blir fortalt av autoritetene over seg? Kun for å tilfredsstille de som tenker annerledes enn oss?

Har folk rent glemt at vi må også tenke på oss selv? Vi kan ikke være snille og gode mot alle hele tiden, kun for å få et status som et populært og koselig samfunn som lever i en euforisk drømmeverden. Vi må bevare våre egne verdier fremfor alle andres, fordi hvis vi ikke skal stå for det som grunnlaget av vårt samfunn er bygget på, er vi alle, unnskyld uttrykket, noen forbannede hyklere!