Til alle som har det vondt

Jeg tenkte at jeg ville gi en klapp på skuldrene til alle de der ute som lider eller føler at de går gjennom tøffe tider, på min helt spesielle måte. Jeg har ingen bilder som vil få deg til å trekke på smilebåndet, eller ord som vil få tankene dine vekk fra hva det nå enn er som du sliter med i din hverdag. Alt jeg kan gjøre, er å gi deg et lite innblikk i noe som kan gi deg håpet tilbake, for til syvende og sist så er håpet alt vi har.

Når jeg selv har vært langt nede en stund, føler jeg at ingenting noen sier kan hjelpe meg. Ingenting noen sier kan forandre fortiden, gjøre gjort ugjort, eller sørge for at fremtiden vil snu i en positiv og overraskende retning, og derfor føler man at man er litt hjelpeløs. Jeg kan ikke endre fortiden, ei kan jeg heller styre retningen av ditt liv, men jeg kan gi deg noen ord på din vei.

Hver dag er et skritt i et langt løp mot et mål hvis beliggenhet er ukjent. Underveis møter vi mange hindre i vår vei, og det er for mange tøft å overkomme disse. Møter man et hinder, kan man kan velge å ta det med seg videre i sin ryggsekk, eller så kan man legge den av veien, eller så kan man rett og slett hoppe over det. Mange velger å hoppe over det, for så å oppdage når de kommer i mål, at hele deres liv ikke har vært annet et et forbasket langt tidsfordriv.

En del velger, på sin side, å ta med seg en del av disse hinderne i deres ryggsekk - men nettopp der oppstår et relativt vanlig problem. For siden vi på vår lange ferd møter så mange problemer - er det vanskelig å vite hvilke av disse man vil ha med seg som erfaringer i resten av løpet. Noen velger å ta med de hinderne som har forårsaket mest skade; de minnene av ting som man helst vil glemme, fordi de føler seg skyldig hvis de lar den ligge igjen slik at andre som kommer etter kan ta skade. De som tenker slik, vil oppdage at sekken etter hvert vil bli altfor tung til at man kan bære den, og byrden vil til slutt knekke dem.

Velger man å flytte hinderet til siden, bekrefter man dets eksistens, og man forsøker å finne en løsning på problemet. Man aksepterer det, og overkommer det ved å bruke av sin energi. Deretter forlater man det som et element i fortiden, som man alltid kan tenke tilbake på, men som aldri vil være en byrde. Noen ting, uavhengig av deres effekt på deg og din livssituasjon, bør ikke taes med som en ekstra bør for resten av livet. Evnen til å legge problemene sine bak seg, er en evne som absolutt ikke er å forakte. Om bare flere kunne ta den i bruk...

Og har du det vanskelig, vit at ingenting du har gjort har vært forgjeves. Alle feiler iblant, og så lenge du klarer å lære av dine feil for så å legge dem bak deg, vil du etter hvert forstå at livet ikke bare er et eneste stort slit. Legg fra deg sekken som byrder din rygg, for alt vi opplever, opplever vi for at vi skal kunne gå videre litt klokere enn før. Å angre og deppe over ting som er ute av vår kontroll, er uunngåelig, men så lenge man har håpet på at ting vil bli bedre, vil ting alltid ordne seg. Håpet på at ting vil bedres et sted lenger fremme på vår vei, sørger for at vi ikke knekker sammen av vekten som vi bærer på vår rygg, fordi vi vet at vi trygt kan lesse av oss alle problemene som hindrer oss fra å kunne bevege seg videre. Og først når man har lagt problemene bak seg og lært noe av dem, kan man møte de kommende hindrene med både kløkt og livsgnist.

Og hva nå enn den hindringen du sliter med er, vit at du vil komme deg videre. Alt kommer til å bli bra, og jo mer du våger å håpe på det - desto større sannsynlighet er det for at skjer. Ingenting er forgjeves, men pass på at du ikke byrdes av din fortids problemer, for fortid er nettopp fortid, og det er kun der de hører hjemme. Dette er nåtid, og du er på vei inn i en fremtid hvis retning er uviss. Så lenge du husker alt dette, vil du klare å overkomme alle problemer du måtte møte på din vei.

What we have done can be forgiven,
But what we do will shape our lives.