Jeg har en drøm...

... slik gikk en av de mest anerkjente talene noen gang holdt for menneskeheten, av selveste Martin Luther King Jr. i 1963 da han holdt en appell til folket angående rase-diskriminering. Jeg skal her ikke ta for meg dette temaet, men i likhet med Martin Luther King Jr, så har jeg en drøm.

Jeg har en drøm om at folket en dag skal få vett nok i skallen til å forstå at folk er forskjellige, og forstå at hudfarge eller nasjonalitet ikke er det jeg her prøver å sikte til. Forstår du hva jeg prøver å si, vil du nikke forstående på hodet. Forstår du ikke, vil du kalle meg dum.

Jeg har en drøm om at jeg, uansett hva mine tanker er, ikke skal bli fortalt av alle andre, hvilke følelser som er de rette å føle. Jeg føler glede når jeg vil, jeg føler sorg når jeg vil, jeg føler sinne når jeg vil, og jeg føler hva jeg vil, når jeg vil. Det gjør meg menneskelig.

Jeg har en drøm om at det en gang skal være sosialt akseptert å drømme. Jeg lever ikke i en falsk verden med en smilende maske konstant dratt over fjeset for å virke glad - for jeg lever slik jeg lever, til tross for at det ikke er det livet du har bestemt deg for å tro er det eneste livet man kan leve..

Jeg har en drøm om en verden hvor man slipper å måtte skjule sin sanne personlighet for å oppnå popularitet, men fremfor dette en verden med folk som ikke desperat trenger popularitet.

Jeg har en drøm om at du en dag forstår at det ikke bare finnes èn sannhet som gjelder for all verdens folk. Folk er forskjellige, og deres sannheter er forskjellige.

Jeg har en drøm om at du kan se hva som ligger bak mine ord, fremfor bokstavene som skjuler seg foran den sanne betydningen. Kun da kan du forstå min hensikt, og kun da vil du forstå meg.

Jeg har en drøm, og jeg vil drømme den for resten av livet.