The Truth Be Told

Find your truth - Face your truth - Speak your truth - Be your truth.

søndag, februar 11, 2007

Sosiale Roller

Alle innehar en rolle i et samfunn, og det er interessant å iaktta hvordan disse diverse rollene oppfører seg ute blant folk. Det er så mange nyanser og forskjeller jeg legger merke til, som får meg til å undre over hvilken rolle jeg selv spiller i denne leken. Er jeg skurken eller politimannen? Antagonisten eller protagonisten? Den gode eller den onde?

Det sies at livet har flere nyanser enn sort og hvitt, og jeg velger å være enig i det. Livet har flere nyanser enn sort og hvitt, noe som igjen gir oss mennesker muligheten til å benytte oss av alle disse nyansene. Vi har muligheten, men spørsmålet er da nettopp om man som person benytter seg av denne muligheten?

Jeg la for noen dager siden merke til hvor underlige valg noen tar her i livet. Jeg klarer ikke forstå antagonisten i livets eventyr. Jeg tar meg selv i å spørre, hvorfor velger noen å bli primitive sauer fra tidlig alder av? Å kalle noen av disse sauer, er ikke annet enn en fornærmelse mot de stakkars sauene, for enkelte av disse menneskene lever og ånder på intet annet enn dyrisk instinkt, og innehar tydligvis ikke et snev av menneskelighet i seg.

Det er en ny bølge som feier over vår verden. Nye kulturer introduseres, og de unge blir forvirret over hvilken kultur de kan kalle deres egen. Mange har ingen kultur. Noen trenger ingen kultur. Men en kultur jeg ser på som en økende trussel mot alt det gode i samfunnet, er den økende mangelen på respekt for andre mennesker. Det er hipt og kult å gi blaffen i det meste, og vold er et tegn på respekt. Og vi som mennesker, har et valg - et valg om hvorvidt vi skal la verdens antagonister fortsette deres korstog for ondskap. Skal vi bøye oss i støvet for disse menneskene fordi vi er redd for dem, eller må "the good guys" snart ta et oppgjør med de onde?

For jeg velger å inndele verdens befolkning inn i to grupper. Antagonistene er de som prøver sitt beste på å gjøre verden et verre sted, mens protagonistene er de som gjør sitt beste for å gjøre verden til et bedre sted. Det finnes varierende grader av disse tilfellene, og ikke alltid kan man plassere en handling innenfor disse rammene, men en persons hensikter avsløres sakte men sikkert over tid.

Person A går nedover gaten. Mot han kommer person B iført et telt av en bukse, med capsen på skjeive og et sløvt blikk. Person A smiler hyggelig mot han, men person B kikker surt tilbake og dulter borti person A, for så å snu seg imot ham. Person B blir sur, og mener at person A skal unnskylde seg for at han ikke unngikk han. Skal person A unnskylde seg?

Hadde du vært person A, og svart ja på det spørsmålet, ville person B fått et selvtilfreds smil om munnen sin, og kunne leve lykkelig på din misnøye for resten av dagen. Person B er fortsatt sur, men later som om han er en snill person og lar deg gå videre uten noe mer bråk. Du forlater området, uten et snev av verdighet igjen. Du har solgt deg selv.

Hadde du vært person A, og svart nei på det spørsmålet, ville person B blir mektig irritert på deg. Han hadde truet deg, og sagt at du skal få bank. Feig som person B egentlig er, stikker han av, og lover deg at du skal få bank. Neste morgen på samme sted, møter person B opp med en gjeng på 15 personer og skal banke livskiten ut av deg. Du hadde ikke gjort noe for å skade denne personen, men allikevel gjør denne personen alt den kan for å skade deg.

Jeg kunne vært litt politisk korrekt, og sagt at person B kunne ha opplevd en vond barndom, og kanskje vanket i feil kretser, noe som igjen resulterte i at personen har blitt slik. Men jeg er ikke politisk korrekt. Person B er et klassisk eksempel på ondskap. Ja, jeg sa det. Jeg sa o-ordet. Ingen nyanser. Kun ondskap. Person B er et klassisk eksempel på en antagonist i livets skuespill.

Jeg er for min sikker på at jeg hører til i gruppen med protagonister, men jeg er usikker på hvilken grad av protagonist jeg er. Jeg prøver så godt jeg kan for å være helten, men som jeg alltid har vært, er jeg den mangelfulle protagonisten som ikke alltid kan gjøre det som er rett. Men jeg gjør det allikevel.

Hvilken rolle spiller du i skuespillet som spilles på verdens scene hver dag? Er du antagonisten eller protagonisten? Er du den som prøver å være noe du ikke er? Er du en ulv i fåreklær, eller et får i ulveklær? Er du helten eller skurken?